Underkapittel 5.2
Et globalt perspektiv på standarder
Industriell sikkerhet er en universell bekymring, men forskrifter kan variere sterkt fra en region til en annen. I dette kapitlet utforsker vi de viktigste globale standardene og hva de betyr for å skape tryggere, mer compliant arbeidsplasser.
Maskiner må være sikre overalt i verden
Det finnes ikke noe land som ikke har sine egne regler for arbeidssikkerhet og yrkeshelse. Imidlertid kan disse reglene variere betydelig. For å hjelpe med dette, gir følgende en grov oversikt over hvordan standardisering er organisert på verdensbasis.
I noen regioner - spesielt i Europa (det vil si EU-medlemslandene og land som ønsker å bli inkludert i EU) - er ansvarsforholdene til maskinprodusenter og virksomheter som driver dem tydelig differensiert. Tallrike forskrifter og standarder detaljerer de spesifikke forpliktelsene til hver part.
I andre regioner, som USA, Brasil, Sør-Afrika og Australia, har ikke en så klar distinksjon av ansvar. I disse landene bestemmer forskrifter for yrkeshelse og -sikkerhet i stor grad retningslinjene for å designe sikre maskiner til profesjonell bruk. I USA, for eksempel, spiller OSHA-forskrifter, som beskrevet i Code of Federal Regulations (CFR 1910), en avgjørende rolle i å sikre industriell sikkerhet.
Et av de mest stilte spørsmålene av teknikere og salgsorganisasjoner er: “Kan vi markedsføre produktet vårt i dette eller det landet? Eller må vi følge ytterligere forskrifter og standarder?” Svaret er sjelden et enkelt “ja” eller “nei” og krever ofte nøye forskning. For å hjelpe med dette gir følgende en grov oversikt over hvordan standardisering er organisert på verdensbasis.
Til tross for regionale forskjeller i reguleringsrammer, deler alle industrialiserte land en avhengighet av internasjonale standarder. De to primære internasjonale institusjonene er ISO (International Standards Organization) og IEC (International Electrotechnical Commission). Disse organisasjonene jobber tett med hundrevis av nasjonale standardiseringsorganer og de tre europeiske standardiseringsinstitusjonene: CEN (European Committee for Standardization), CENELEC (European Committee for Electrotechnical Standardization), og ETSI (European Telecommunications Standards Institute).
Regional vedtak og håndhevelse av internasjonale standarder
I hvilken grad internasjonale standarder blir tatt i bruk som nasjonale standarder varierer betydelig mellom de ulike regionene og landene.
I Europa må for eksempel en europeisk standard (EN) aksepteres av alle medlemmer av de europeiske standardiseringsorganisasjonene. I kontrast kan medlemmene av ISO bestemme om de vil legge til en internasjonal standard i listen over nasjonale standarder. Dette forklarer for eksempel hvorfor noen internasjonale industrielle sikkerhetsstandarder er amerikanske standarder og kinesiske standarder, mens andre ikke er det. For å komplisere saken ytterligere, blir internasjonale standarder noen ganger vedtatt med nasjonale endringer og tillegg.
En annen forskjell ligger i grad av hvilken grad standarder er bindende. Mens tekniske standarder normalt ikke er juridisk bindende i demokratiske land, blir en standard ansett som en lov eller del av en lov i noen autoritære land, som Kina for eksempel. Imidlertid har enkelte demokratiske land og regioner som EU også gjort anvendelsen av mange tekniske standarder obligatorisk. For eksempel er de fleste av de industrielle sikkerhetsstandardene publisert i Den offisielle tidende for Den europeiske union og bærer deretter det som kalles “formodning om samsvar”. Det vil si at hvis produsenter lager produktene sine i samsvar med slike publiserte harmoniserte standarder, anses disse produktene for å være i samsvar med EU-forskrifter.
